Sitter du med en liten tanke i bakhode om og kjøpe deg en Adventure Sykkel eller har du en som du vil lære mer og kjenne?
I sommer tok jeg førerkort på tung Mc, en drøm jeg hadde bært på i mange år ble realisert, med en sensor som brøyt meg ned, besto jeg så vidt det var. Kanskje hadde han et poeng? Eller så var det bare naturen hans, uansett, bestått er bestått. Jeg fikk mye hjelp av min svoger som jobber som trafikkskole lærer på Otta. Men så kom det store valget
Hva slags sykkel skal jeg ha?
Min svoger tok egentlig valget for meg, selv om jeg var ganske så enig selv.
Valget falt på en Honda Africa Twin Adventure Sport DCT (DCT er automat kasse for de som ikke er inne i denne verdenen), skulle jeg først ha noe måtte det være tøffetøff og klare alt, fordi jeg som nettopp har tatt førerkort er jo best til og avgjøre hva slags sykkel jeg skal ha?
Ikke at jeg angrer på valget jeg tok, det er jo en fantastisk sykkel, men jeg har jo aldri lært mine barn å begynne og sykle på en stor sykkel? Det var her jeg bommet, men også fikk en realitets sjekk ut av vide verden, barn lærer på liten sykkel først, så blir sykkelen gradvis større og større, noe som egentlig godt kan beskrives i en Mc verden også.
Jeg har nå også en Honda CRF 250 Rally.
Jeg kan fortelle om min første tur med sykkelen i en senere post 🙂
Hvis du er som meg, du ønsker en grom sykkel som kan ta deg til verdens ende, husk at du også må kunne å kjøre den sykkelen til verdens ende. Sykkelen kommer langt den, men gjør du?
Grus kurs?!?
Jeg bestemte meg for og melde meg på et grus kurs (og tvang min svoger til og bli med) via MC Huset Nydalen, og sånn sett er ikke dette en reklame for de, men mer en bekreftelse på at et grus kurs kanskje kan hjelpe interessen for ADV Mc og det livet som følger.
Jeg kjørte fra min hjemplass Sunndalsøra fredag og satte kursen mot Nermo Hotell på Øyer og et grus kurs arrangert via MC Huset Nydalen, på ankomst fikk vi (min svoger å jeg) et knallfint rom, en øl hver og vi satt oss ned for og vente på andre som skulle bli med. Jeg tror Kl var 19:00 da vi alle hadde ankommet og vi satt oss ned for en fantastisk middag og arrangørene kom med info, vi fant ut hvem som skulle lære oss hva og når vi skulle starte.
Lørdag morgen var det først frokost for så å begi seg utpå tur, tenkte jeg, men det var ikke det vi skulle, vår instruktør skulle lære oss litt grunnleggende kunnskaper først, det var først etter introduksjonen og langt utpå dagen at jeg først forstod hvor viktig denne leksjonen var, hvor mye god informasjon som kom der, som skulle hjelpe meg veldig igjennom dagen. Jeg hadde byttet dekk og ordnet sykkelen før turen, liten vits i da sjåføren hadde nærmere null grus kunnskaper, men det hjalp på selvtilliten.
Vi kjørte grus så det spruta etter, kilometer etter kilometer, vi stoppet på en åpen innleid plass for å kjøre sakte, med hele vekten på en side, eller andre siden, knestående på sete eller veldig sakte og balansering, på vått gress også, men igjen, veldig lærerikt. Ut på veien og flere kilometer forsvant, men vi holdt oss på Øyer områdene, men oppi fjella og litt på asfalt.
En ting som er viktig å nevne her er at det er det samme hva slags sykkel du har, du kan alltids være med. Du må ikke ha kjøpt den på MC Huset Nydalen heller, det er vel egentlig bare å følge etter på deres FB side.
Da vi hadde ankommet en fjelltopp (eller så nærme en kan komme i fjelltopper på Norske veier) hadde Nermo Hotell en burger van ventende på oss, og jeg kan trygt si at etter en formiddag med mye stress og mye moro så var den burgeren helt fantastisk. Vi hadde benker og sitte på og mye godt humør.
Det som er mest moro er at denne turen så følte jeg meg ivaretatt, trygg og mett samtidig som at jeg økte mine kunnskaper betraktelig samtidig. Det skal sette en av de første stikkene i veien for hvilken retning jeg skal ta senere.
Vi var delt inn i 2 grupper, nybegynnere og viderekommende. Jeg var selvsagt i nybegynner klassen.
Etter lunsj bar det videre på veiene. jeg husker godt at farten økte, jeg var tryggere og vi kjørte i verre og verre bakker. Det ble en veldig lærerik dag som jeg sent kommer til og glemme, men jeg veltet ikke denne dagen, kudos!
På kvelden var det en ny treretters middag og øl, jeg var forferdelig sliten, for det blir en jo av å kjøre sykkel hvor en må bruke kroppen hele tiden, så jeg gikk og la meg tidlig, men først etter avtale med 3 kjekke herremenn fra Åndalsnes om å kjøre sammen hjem igjen(så hadde jeg en unnskyldning for å kjøre Aursjøvegen hjem igjen)
Kl 10:00 var vi klare for adgang, desværre meldte 2 stk seg av og satte kursen hjem, men 1 var med (Dag Sekkeseter). Vi skulle kjøre TET hjem, eller så langt vi kunne da.
Og TET kjørte vi, Svogeren takket for seg på Vågå (bor på Otta) mens Dag og jeg kjørte TET videre til Lesja hvor vi satte kursen mote Åndalsnes. Dag og jeg ble gode venner denne dagen, med en felles interesse blir det nok flere turer sammen med Dag og de 2 andre fra Åndalsnes.
Jeg kan jo trygt si at kurset også gjorde meg mer selvsikker og trygg på meg selv når det kommer til grus kjøring, det å kjøre så mange timer på TET dagen etter kurset var utrolig moro, jeg var veldig mye mer trygg på grus etter kurset en hva jeg var før.
Jeg kom meg hjem på Sunndal, over Aursjøvegen som planlagt. kl 22:30 sånn ca.
Det jeg ønsker og fortelle med historien om mine opplevelser på grus kurs er at det er ikke farlig å fortelle eller vise at en ikke innehar de beste kunnskapene, ferdigheter eller erfaringer, Mc miljøet flest tar det i mot og hjelper deg på veien, de tar deg under vingene og hjelper deg der du måtte ønske, et inkluderende lite samfunn i et etablert miljø, du må bare spørre eller tørre og vise at du er ny.
Går du med en drøm som jeg gjorde så meld deg på kurs eller bli med dine nye eller gamle bekjentskaper på tur, spør og grav, prøv nye ting selv om det kan være både skremmende og utfordrende, fordi det vil til slutt gi deg selvtillit og øke kunnskapene og selv om du er en erfaren rev så tror jeg alle kanskje kan ha noe å lære 🙂
Jeg håpes vi møtes på en svingete vei eller en grus vei i fremtiden.
